USKIFTET BO

De fleste ektefeller har felleseie.  Når den ene dør, opphører felleseiet.  Da skal felleseiet deles, slik at enken/enkemannen får sin del og de andre arvingene etter avdøde får sin.  For en enke eller enkemann vil en slik deling vanligvis være en stor økonomisk og personlig belastning.

For å begrense denne belastningen har vi regler som gir enken eller enkemannen rett til å overta felleseiet som uskiftet bo eller i uskifte, som det også kalles.

En enke eller enkemann har ikke krav på å få overta avdødes særeie uskiftet, med mindre det er bestemt i ektepakt at det skal være adgang til uskifte med særeiet.  De andre arvingene står imidlertid fritt til å gå med på uskifte også med særeie.

Hvis avdøde hadde særkullsbarn (barn med noen annen enn sin ektefelle), kan disse kreve at gjenlevende skifter boet.  Hadde avdøde både særkullsbarn og fellesbarn (fellesbarn = barn med ektefellen), er det en løsning å foreta delvis skifte, altså slik at særkullsbarna får utbetalt sin arv, mens fellesbarna venter med å få sin arv inntil den gjenlevende mor eller far er død.  Delvis skifte kan innebære visse juridiske utfordringer.  Det gjelder særlig der avdøde hadde med seg formue inn i ekteskapet eller senere har mottatt arv eller gave (skjevdeling).  Ring NorJus på 22 55 51 80 eller send en epost hvis du trenger hjelp til delvis skifte.

Hvis du som særkullsbarn blir bedt om å skrive under på at gjenlevende skal få sitte i uskiftet bo, kan du kontakte NorJus for å få hjelp og råd om hva som er best for deg.

Hvis gjenlevende og avdødes særkullsbarn i fellesskap kontakter NorJus, vil dere få full informasjon samt hjelp og råd om hva som samlet sett er til det beste for dere.

En enke eller enkemann som vil sitte i uskiftet bo, må gi beskjed til retten innen 60 dager etter dødsfallet.

Skjema for melding om uskiftet bo finner du her.

Elektronisk signering:
Fyll ut skjemaet. Gjenlevende ektefelle/samboer sender det per post eller e-post til tingretten som behandler dødsfallet. I brevet/e-posten opplyser du at du vil signere digitalt. Du vil få en SMS/e-post med lenke for å signere elektronisk og følger den fremgangsmåten som er opplyst der. Signeringen må foretas i løpet av tre dager. Vi får automatisk beskjed når signeringen er gjennomført.

Reglene om uskiftet bo innebærer i praksis at enken/enkemannen på visse betingelser får beholde alt, altså hele felleseiet (og eventuelt særeiet), og får styre det som om hun eller han var eier av det hele.  Først når enken/enkemannen dør, blir arven fordelt på de øvrige arvingene.

Ofte står hele eller halvparten av bolig eller hytte registrert på avdøde.  Da bør du som enke/enkemann sørge for å få eiendommen(e) overført på deg.  Det gjør du ved å fylle ut hjemmelserklæring og sende den til Kartverket (3507 Hønefoss) sammen med en bekreftet kopi av uskifteattesten.

Hjemmelserklæring

Hvis enken/enkemannen vil gifte seg på nytt, må hun/han skifte, altså dele boet (felleseiet) med de øvrige arvingene.

Også  samboere kan til en viss grad få overta formue uskiftet

USKIFTET BO FOR SAMBOERE

Hvis dere har, har hatt eller venter barn sammen, kan du på visse betingelser (se nedenfor) overta følgende i uskiftet bo:
– Felles bolig med innbo
– Bil og fritidseiendom (med innbo) som dere begge har disponert.

Hvis din samboer har skrevet i testament at du ikke skal få overta boet uskiftet, og du er blitt informert om dette, får du ikke sitte i uskiftet bo.

Har din samboer barn fra tidligere forhold (særkullsbarn), får du ikke overta boet uskiftet uten at særkullsbarna samtykker.

Hvis du eller din samboer sitter i uskiftet bo etter en tidligere ektefelle eller samboer, kan du ikke overta boet etter din nylig avdøde samboer uskiftet uten at det tidligere uskifteboet blir skiftet først.

Du kan overta mer enn bolig, hytte innbo og bil uskiftet, for eksempel bankkonti, dersom din samboer har bestemt dette i testament eller hvis barna til din samboer går med på det.  Merk at det er en forutsetning for at du skal få overta boet uskiftet at dere har, har hatt eller venter felles barn.  Uten felles barn, får du uansett ikke overta boet uskiftet.

Du finner melding om uskiftet bo for samboere her.

PRIVAT SKIFTE

Privat skifte innebærer at arvingene tar hånd om skiftet selv.  Det skjer gjerne ved at en av dem får fullmakt fra de andre til å ta seg av arbeidet med skiftet, eller det kan gjøres ved at arvingene engasjerer en advokat til å gjennomføre arveoppgjøret  fordi ingen av dem har kapasitet til å påta seg alt arbeidet, eller fordi de ønsker nøytral profesjonell hjelp.

NorJus hjelper ofte med privat skifte av dødsbo.  Ring 22 55 51 80 hvis du vil vite mer om hva slags hjelp du kan få.

Erklæring om privat skifte av dødsbo finner du her.

Gjennomføring av privat skifte

Innhente skifteattest

Som hovedregel skiftes dødsboet privat. Arvingene må starte med å få skifteattest.

Hvem undertegner på vegne av dødsboet?

Ved privat skifte er det arvingene som beslutter hva som skal gjøres. Dette må likevel være innenfor det som er fastsatt ved lov og i et eventuelt testament.

Det er den eller de som har overtatt ansvaret for å betale avdødes gjeld, som har fullmakt til å

• ta ut penger fra avdødes konto
• undertegne avtaler på vegne av dødsboet
• undertegne eventuelt skjøte
• skrive under på andre dokumenter som er nødvendig for å få gjennomført skifte

• treffe beslutninger som er nødvendig for forsvarlig behandling av boet, for eksempel betale løpende utgifter som forsikring og strøm

I skifteattesten står det: «Følgende arving(er) har overtatt ansvaret for avdødes forpliktelser etter skifteloven § 78 og forestår det private skiftet sammen eller ved fullmektig» og deretter kommer navnene på de som har overtatt gjeldsansvaret. I utgangspunktet må alle som er nevnt der, undertegne på dokumenter som er nødvendig for å få gjennomført skifte. Det kan derfor være praktisk at en av arvingene gis fullmakt til å undertegne på vegne av dødsboet.

Hvem av arvingene bestemmer?

Alle arvinger skal delta når beslutninger tas. Dette gjelder også de som ikke har overtatt gjeldsansvaret. De(n) som i medhold av et testament arver et bestemt angitt kronebeløp eller konkrete gjenstander/løsøre/eiendommer, skal derimot som hovedregel ikke delta.

Navnene på de som skal delta, fremgår av skifteattesten under overskriften «avdødes arving(er) er».  Under det private skiftet kan det dessuten ha blitt avdekket at det er ytterligere arvinger i boet.

Hva må gjøres ved et privat skifte?

Retten bistår ikke ved gjennomføringen av det private skiftet. Arbeidet og beslutningene tas av arvingene. Vi minner likevel om enkelte oppgaver som kan være aktuelle:

• Avklare hvem som er arvinger i boet. Dersom arvingene er slektsarvingene etter loven, må det undersøkes om alle er med på skifteattesten. Foreligger det testament, må det oppnås enighet om forståelsen av testamentet.
• Skaffe oversikt over avdødes eiendeler og gjeld, som for eksempel be om ligningsopplysninger fra Skatteetaten hvis dette ikke er gjort tidligere, sjekke saldo på bankinnskudd og lån.
• Påse at eiendelene sikres, oppbevares og holdes i stand slik at skader unngås.
• Undersøke om eiendeler må forsikres.
• Avslutte avdødes løpende forpliktelser som abonnement og medlemsskap.
• Omadressere avdødes post.
• Kontakte avdødes bankforbindelse og avslutte avdødes bankkonto.
• Betale avdødes gjeld.
• Betale avdødes regninger. Vær særlig oppmerksom på betaling for opphold på sykehjem.
• Betale regninger påløpt etter dødsfallet.
• Avklare om arvinger ønsker å overta eiendeler eller om de skal selges.
• Selge eiendeler i tråd med arvingenes beslutninger eller som følge av testamentsbestemmelser.
• Kontakte Skatteetaten og be om forhåndsfastsettelse av dødsboet.
• Sette opp et forslag til fordeling av boets eiendeler.
• Skal bolig, hytte eller leilighet overtas av en av arvingene, bør dette registreres i Grunnboken eller borettsregisteret, se nettsidene til Statens kartverk.

Skal bil overtas av en av arvingene, bør dette registreres i Motorvognregisteret.

Bo med liten verdi

Elektronisk signering:
Skjemaet fylles ut. Den som vil ha fullmakten, sender skjemaet per e-post til domstolen som behandler dødsfallet. I e-posten opplyser du at du vil signere digitalt. Du vil få en SMS/e-post med lenke for å signere elektronisk og følger den fremgangsmåten som er opplyst der. Signeringen må foretas i løpet av tre dager. Vi får automatisk beskjed når signeringen er gjennomført.

Når det er lite verdier, kan det gis en attest som gir tilgang til et bestemt bankinnskudd eller lignende. Den som får attesten, benytter midlene til å betale begravelsesutgiftene. Regninger og gjeld dekkes deretter etter beste skjønn.

Avslutning

Uansett, utgifter til gravferden skal betales først.

Når avdødes gjeld, avdødes regninger samt utgifter oppstått etter dødsfallet er betalt, skal nettoformuen fordeles. Dersom det foreligger testament skal de som arver et bestemt angitt beløp eller gjenstander få dette først. Det resterende fordeles på de andre arvingene i samsvar med testamentets ordlyd, eventuelt til slektsarvingene.

Loven stiller ikke krav til om det skal settes opp en oversikt over hvordan avdødes formue er fordelt. Vi anbefaler likevel at det lages en oversikt over hvilke lån, regninger og utgifter som er betalt. For å unngå tvil i ettertid, er det også en fordel om arvingene oppbevarer dokumentasjon som viser at kreditorene har fått betaling.

Det bør også lages en oversikt som viser hvordan arven er fordelt mellom de enkelte arvinger og denne bør undertegnes av arvingene.

PRIVAT OPPGJØR AV DØDSBO AV LITEN VERDI

Erklæring om privat skifte av dødsbo av liten verdi finner du her.

OFFENTLIG SKIFTE

Det finnes ikke noe eget skjema for dette. Send brev til tingretten og be om offentlig skifte.

Offentlig skifte er et alternativ til privat skifte.  Det innebærer at tingretten eller byfogden (tidligere skifteretten) tar hånd om skiftet og oppnevner en advokat som styrer det.  Offentlig skifte er aktuelt hvis:

• Ingen av arvingene vil ta ansvar for avdødes gjeld
• Arvingene er uenige
• En kreditor krever offentlig skifte
• Avdøde har bestemt i sitt testament at det skal være offentlig skifte.

Den klart vanligste grunnen til at det blir åpnet offentlig skifte er at arvingene er uenige.

Bobestyreren som retten oppnevner er vanligvis en privatpraktisende advokat som har meldt seg til tjeneste for retten.  Hvis man som arving ikke kommer så godt ut av det med den offentlige bobestyreren, kan man ikke regne med å få byttet ham eller henne ut.  Dette i motsetning til bobestyrer eller fullmektig i privat skifte, som kan sparkes på dagen.

Offentlig skifte tar sjelden under et år.  Hvis grunnen til at arvingene har valgt offentlig skifte er at de er uenige, vil uenigheten normalt måtte løses ved skiftetvist, dvs. rettssak.  Da er det ikke uvanlig at skiftet tar opp mot to-tre år.

Totalkostnaden for tvisteløsning i retten ligger vanligvis mellom kr 150.000 og 400.000 avhengig av hvor omfattende saken er og om den ankes eller ikke. I tillegg kommer kostnaden til selve den offentlige bobestyrelsen, som ofte ligger mellom kr 50.000 og 100.000.

Den som krever offentlig skifte må innbetale til retten et gebyr på 12,5 x rettsgebyret. I tillegg kommer startutgifter til bobestyrer.  Tilsammen må det vanligvis betales (forskutteres) ca. kr 30.000 til retten før offentlig skifte kan åpnes.

For arvinger som ikke ønsker å bruke flere hundre tusen kroner på konfliktløsning, finnes det et alternativ som er minst like bra, raskere, langt rimeligere og vesentlig mindre belastende enn offentlig skifte med skiftetvist.

Det er megling ved en advokat med godkjent meglingskompetanse.  Hos NorJus har vi slik kompetanse. Ring 22 55 51 80 eller send en epost for å høre nærmere hva megling går ut på, og om megling kan benyttes i ditt arveoppgjør.

VÆR KLAR OVER AT:

A)

Skjemaet skal fylles ut og sendes til tingretten eller byfogden (tidligere skifteretten). innen 60 dager etter dødsfallet.

Arvingene skriver navn, fødselsdato og adresse i nummererte rubrikker på forsiden, og undertegner i rubrikker med samme nummer på baksiden.

B)

Når du har undertegnet skifteerklæringen, tar du på deg ansvar for avdødes gjeld.
Du risikerer altså i verste fall å måtte ut med penger i stedet for å arve dersom avdødes gjeld er større enn formuen.

Et lite unntak gjelder her:  Hvis avdødes eiendeler er mindre verdt enn 3 G (tre ganger folketrygdens grunnbeløp), blir arvingene likevel ikke ansvarlige for den delen av avdødes gjeld som overstiger verdien av eiendelene.  (Skifteloven § 78,2)

Er du i tvil om hvor mye gjeld avdøde etterlot seg, bør du m.a.o. ikke undertegne skifteerklæringen.

For å bringe på det rene hvor mye gjeld som finnes, og eventuelt bli kvitt noe gjeld, kan/bør retten utstede proklama  før arvingene undertegner skifteerklæringen.  Det er viktig å gå frem på riktig måte her.
Snakk med retten om dette, eller kontakt NorJus (tlf 22 55 51 80) for å få hjelp.

C)

For å få skifteattest, må arvingene sende inn utfylt og undertegnet skifteerklæring («Erklæring om privat skifte av dødsbo») til tingretten eller byfogden (tidligere skifteretten) i den rettskretsen avdøde bodde.  Vanligvis sender retten skifteattest tilbake til arvingene innen 1-2 uker etter at skifteerklæringen er sendt inn, dette under forutsetning av at alle arvinger undertegner skifteerklæringen.   Hvis ikke alle arvingene har undertegnet, kommer skifteattesten først etter at det er gått 60 dager siden dødsfallet. Hvis dette skyldes konflikt mellom arvingene, kan du lese mer her.

Skifteattesten gir arvingene rett til å disponere over avdødes eiendelerog starte boarbeidet, for eksempel avslutte bankkonti, selge bolig og verdipapirer, inngå avtaler med mer.

Det kan være praktisk å overlate arbeidsoppgaver for boet til en eller noen av arvingene, eller til en utenforstående, f.eks. til en advokat.  Da må vedkommende ha fullmakt fra (de andre) arvingene i tillegg til skifteattest for å kunne disponere eiendeler, bankkonti og annet.  Hvis du lurer på om du vil ha nytte av å få hjelp av advokat til hele eller deler av arveoppgjøret, kan du (uforpliktende) ringe NorJus på 22 55 51 80 eller sende en epost.